Det er lenge etter sengetid men jeg trenger lenger tid
For huet er i opprør som en taxikø ved stengetid
Og gammal fyll som henger i etter uker med nok gin
Har lagt et uklart skille mellom virkelighet og oppspinn
Jeg ligger her skadeskutt, temmelig tom sånn passe fucka
Men tar det slutt? Nei, det er hemmelig rom i bånn av bøtta
Men jeg nådde den og traff hardt med et vilt brak
Kommer meg opp via straffbare tiltak
Skaff meg bare en pils – takk –
Detta blir den siste – mister triste tanker, en dose daglig eskapisme
Holde fasaden – men noe sitter helt
Støpt i min samvittighet - frykt, skam og bitterhet
Usikkerheten i meg gjør opp bål
Og prøver gjøre kål på meg og mine gjøremål
Og fører til bortsløste år i døve kår
Jeg prøver være sterk men er slitt mann
Har beina på gjorda, men shit jeg står i kvikksand
Ett øyeblikk mann, jeg trenger tid for meg selv
En drøy replikk kan gjøre at jeg forblir for meg selv
Så jeg søker trøst i hiphop – men går på en lei smell
En del av et miljø som er en parodi på seg selv
De går på scena, sett det på en haug gigs
Det er en flau vits, jeg vil fly vekk som Lenny Krawitz
Non ganger ønsker jeg aldri å se mer av det
Andre ganger er jeg stolt av å være en del av det
God kunst blir til påvirka av fyll og galskap
Med andre ord er rima mine verdt en mill så betal snart
Noe tar tak – jeg hører stemmer inni meg
Lar alkoholen binde meg Og sakte så forsvinner jeg
Og blinder meg – en rangel fører fort til at man krangler litt
Så alt jeg gjør og sier skulle hatt 30 dagers angrefrist
Hoder hamrer vilt og speilet gjør meg vettskremt
Skamfull og beklemt som synet av en gammel glemt bekjent
Cuts & veggene nærmer seg
Jeg tar ei flaske Jack og drekker til jeg går i bakken
Står her naken, blotta for fornuft det reiser seg hår i nakken
Sover knapt men blikke kvitt mareritt
Det er hakk i underbevisstheten samma tanker på repeat
Jeg sanker sprit – et herlig syn her jeg super ildvann
En skygge av meg sjøl en uflidd og luguber villmann
Elendig tilstand – jeg er mildt sagt sinnsvak
Hører helsevesenet denna skiva så blir jeg nok innlagt
Alt blir skrinlagt – jeg bitter som bedratte nonner
Håper snart at de sovner tror jeg er besatt av ånder
Gråter innvendig blikk og uttrykk sier sitt
På tide med et dypdykk i arkivet over livet mitt
Hver dag er lik – hvor er stresstopper, jeg lurer mann
Hvor er alle lyder hvor er gresshopper og fuglesang
Jeg turer fram – og later som jeg klarer meg
Mens sjelen råtner, snøen som falt i fjor har begravet meg
Zeige deinen Freunden, dass dir Nerveboogie von Ormstunge gefällt:
Kommentare