Etter økanes livslyst kom dødsangst
Petter Waldemar Nohr Unstad
oppe om natta og leita etter søvn
prøva å lag dæ et kart
lyg for dæ sjøl for å fortsett å lev på ei løgn
mens æ mala regnbuen svart
æ sku rop alt æ visste i brystklang
men møtte ei nifs fremmed tid
etter økanes livslyst kom dødsangst
og æ e fæl på å mist stemmen min
men æ e her
du kjenn vel det
og æ ser dæ
førr den du e
æ e her
så ble også æ bortført av vag poesi
ble alt det æ ikke sku bli
oppslukt av å ville å lag noe fint
ut av alt æ ikke fikk til å si
og du bar ei bør som va min plikt å bær
så æ klarte ikke å godta dæ først
men æ lovte å lik dæ om du likte mæ
da æ va ekte uredd og tørst
men æ e her
du kjenn vel det
og æ ser dæ
førr den du e
æ e her
Zeige deinen Freunden, dass dir Etter økanes livslyst kom dødsangst von Kråkesølv gefällt:
Kommentare