..og når mørket kaller går jeg atter inn
jeg lukker porten bak meg, porten til mitt sinn
jeg stenger verden ute, alene i min ensomhet
jeg legger hodet på min pute, tårene faller, en etter en
Å leve hvert sekund av et liv
Å dø hvert sekund av en død
Omsluttet av mørket, min lengsel og mitt savn
Tidens hjerte slår langsomt mens blodet ennå er varmt
Mine sanser har forlatt meg, kun døden gjenstår å se
Et skritt i riktig retning på den lange spiralen ned
..og du forsvant bort fra meg, du forlot dette sted
nå er det bare kulden å dele natten med
og mørket finnes der ute, og vinden blåser kaldt
mens tomheten vokser i mitt sinn forstår jeg at vi begge har forfalt
Nattens blod har dekket meg, søvnen vil bestå
Mørke skyer samles ingen kan meg nå
Sanden har har rent ut av livets timeglass
Timen har kommet , jeg vil ta din plass
Zeige deinen Freunden, dass dir Lengsel LXXVIII von Bethzaida gefällt:
Kommentare